Lingua norviggisa

Dâ Wikipedia, la nciclupidìa lìbbira.

Lu norviggisi (ntô norviggisi: norsk) è na lingua c'apparteni ô suttagruppu dî lingui scandìnavi, dû gruppu dî lingui girmànichi e dâ famigghia dî lingui indoeuropei. È parrata di circa 4,6 miliuna di pirsuni.

Lu norviggisi si carattirizza pû fattu di pussidiri dui formi scriuti diversi, usati nzèmmula ufficiarmenti ntâ Norveggia: lu bokmål e lu nynorsk.

  • Lu bokmål (lingua dû libbru) è usatu di circa l'85% dâ pupulazzioni e è basatu supra lu danisi scriutu. Lu danisi, nfatti, fu lingua ufficiali dâ Norveggia pi sèculi duranti l'uniuni câ Danimarca.
  • Lu nynorsk (novu norviggisi), usatu dû ristanti 15%, s'havi criatu di Ivar Aasen di l'uniuni di tanti dialetti rurali norviggisi.

Nta assai cumuni e nta arcuni cuntei la forma scriuta ufficiali è detta niutrali, n quantu sunnu usati sia lu bokmål ca lu nynorsk.


Asempi ntê dui lingui[cancia | cancia la surgenti]

Dichiarazzioni Univirsali dî Diritti di l'Omu - Artìculu 1

  • Bokmål:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

  • Nynorsk:

Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei har fått fornuft og samvit og skal leve med kvarandre som brør.


Culligamenti nterni[cancia | cancia la surgenti]

Fonti[cancia | cancia la surgenti]

Template:Link FA Template:Link FA